Det er på tide å sette kursen nordover siden vi har et fly å rekke fra Kayseri på lørdag. Det har vært litt vanskelig å finne småveier uten trafikk og finne ok overnattingssteder. Mange av overnattingsstedene som er markert på Google Maps er ikke mulig å booke på nettet og noen er stengt nå for sesongen.
Dagens mål er en liten by som heter Yesilhisar ca 75 kilometer rett nord for Cukurbag der vi overnattet i natt.
En liten nedtur møtte meg da jeg kom ut, nesten flatt bakdekk! Frykter at det er en liten torn som sitter i dekket og som nesten er umulig å finne. Da hjelper det ikke å sette i ny slange, og hullet i slangen er så lite at det nesten er umulig å finne. Valgte strategien å pumpe dekket steinhardt og håpe det beste. Det holdt hele dagen, bortsett fra at en ny torne lagde ny punktering. Når jeg ser tornen og hvor hullet er gidder jeg ikke å ta av hjulet, tar kun ut slangen akkurat der hullet er, lapper og er ferdig. Den største jobben er nesten å pumpe opp dekket igjen. Nils Olav har begge dekkene slangeløe og har ikke hatt noen problemer. Forhjulet mitt er slangeløst – ingen problemer!
Men nok om det. Dagen ble igjen en fantastisk sykkeldag. De første to milene var slakt oppover til 1720 meter, deretter slakt nedover i nesten fire mil. Mye fin asfalt. Det gikk unna. Noen strekk på over 60 km/t. Herlig frihetsfølelse der vi nærmest fløy av sted gjennom det åpne landskapet. Så previligerte vi er! Stakkars gjeterne som er bundet til å passe sauene dag ut og dag inn!
Mange små idylliske landsbyer under veis. Vi stoppet for å proviantere lunsj i en lokal liten sjappe. Masse barn stimlet sammen rundt oss. Og «barn er barn» nesten uansett hvilket land man er i. De er nysgjerrige, men også sjenerte når de forsøker seg på et engelsk ord eller to.
Langsomt blir de modigere, tør å fortelle oss hva de heter og hvor gamle de er. Og ler godt når jeg forteller at jeg er 70! En mor kommer med datteren sin og spør om å få ta bilde av henne ved siden av meg. Det er tydeligvis ikke ofte at det er turister i denne landsbyen.
Vi sykler videre og kommer inn på en etappe med grusvei. Deilig! Men plutselig går veien over til å følge et uttørket elveleie. Der er det bare løs sand og umulig og sykle. Dette kan bli slitsomt! Etter litt rådslagning snur vi, sykler noen kilometer tilbake og klarer å finne en alternativ rute.
Hotellet som vi har booket er moderne og prisen er det ikke noe å si på, 450 kroner for et dobbeltrom.
Legg igjen en kommentar