Dag 12, torsdag 30. oktober: Det finnes andre fine transportmidler enn sykkel – varmluftsballong for eksempel!

Da vi var i Göreme for litt over en uke siden ble vi veldig fascinert av varmluftballongene. Når vi nå kom tilbake denne veien, fant vi ut at vi måtte forsøke  bli med opp.

I dag var det meldt fantastisk vær for flyging, klart stille vær, faktisk første dag på en uke. Etter litt om og men fikk vi booket oss plass.

Det var helt mørkt da vi ble plukket opp på hotellet klokka 05.50. Kjøreturen tok overraskende nok bare 10 minutter. På grunn av det lille vinddraget var stedet man skulle lette flyttet ned i dalen i nærheten av sentrum og ikke oppe på høyden slik som sist.

Det var allerede masse ballonger som var i ferd med å blåses opp da vi ankom. I starten bruker man enorme vifter, og først når ballongen er delvis fyllt, men fremdeles ligger på bakken, tenner man det kraftige gassaggregatet som sender en enorm flammesøyle inn i ballongen. Det bråker, ballongen lyses opp av flammen og sakte reiser den seg fra bakken. 

Vi passasjerene hadde fått streng beskjed om å vente like i nærheten, og så snart ballongen hadde så mye oppdrift at kurven som fram til å hadde ligget på siden, var rettet opp, kunne vil klatre om bord.

Så, på klarsignal gir ballonpiloten gir fullt gasspådrag. Det høres som et dypt pust fra en stor hval når gassflammen står opp i ballongen og sakte stiger vi mot himmelen.

Vi er tidlig ute. Kun noen få ballonger er oppe før oss og vi kan se ned på det som ligner en masse kinesiske lykter på bakken. Fortsatt er det relativt mørkt, sola har ikke stått opp. Nå passerer vi 700 meter, sier ballongpiloten.

Det varer ikke lenge før hele himmelen er fyllt med ballonger i alle regnbuens farger. Vi driver sakte vestover i stor høyde.

Ballongene styres i hovedsak ved at  vindretningen er litt forskjellig i ulik høyde. Vi kommer innover en av dalene med disse spisse fjellformasjonene. Ballongpiloten slipper ut luft og vi synker ned i dalen. Og vi er ikke alene. Plutselig er det tett i tett med ballonger rundt oss som driver sakte av sted, så nær at de nesten berører hverandre. Vi driver rett mot en av disse spisse fjellformasjonene som stikker opp.  Vi ser på hverandre. Vil dette gå bra? Men piloten vår har full kontroll. Bare meter unna at kurva treffer bakken gir han full gass, flammen står opp gjennom ballongen og vi stiger.

Vi stiger høyt igjen. Vi har alt flydd i over en time og det er på tide å lande. Hvordan finner vi landingsplass?

Under oss ser vi masse biler med tilhenger som freser av gårde. De har kontakt med sin ballon og det gjelder å være på riktig sted akkurat når ballongen lander slik at kurva kan settes rett på tilhengeren. Det er litt av en logistikk – og presisjon.

Det lykkes ikke helt for oss. Vi lander før bilen vår med tilhenger har ankommet og kurva gjør et par små hopp bortetter før den stopper. Piloten slipper ut så mye luft at kurva står stabilt på bakken samtidig som ballongen er intakt. Så er det bare å vente, men det er mye underholdning  med ballonger rundt oss. De lander perfekt og turistene hoier og klapper når kurva er vel plassert på tilhengeren.

Omsider kommer vår bil med tilhenger i en rasene fart og parkerer like ved.  Ballongpiloten tenner gassflammen igjen og om litt letter kurva seg så mye at bakkemannskapet kan skyve den over mot tilhengeren og fortøye den. Så slippes luften ut av den enorme ballongen.

Det er bare en ting å si, dette var en fantastisk opplevelse som jeg kommer til å huske resten av livet!

Vi kom tilbake til hotellet tidsnok til å rekke en god frokost og sjekke ut før kl 11.00.

Resten av dagen syklet vi rundt i det fantastiske skulpturlandskapet rundt Göreme. Vi syklet så nord til en liten by som heter Avanos og spiste lunsj før vi satte kursen til Ürgüp hvor vi overnatter. I morgen er siste sykkeldag – tilbake til Kayseri.