Dag 14, lørdag 1. november: Hjemreise, oppsummering og refleksjoner – tips for deg som ønsker å sykle i Kapadokia!

To ukers sykkeltur i Kapadokia fra 15. oktober til 1.  november 2025. Vi har syklet ca 65 mil og nesten 10.000 høydemeter, 80 prosent på asfalt og 20 prosent på grus.

Tidspunktet viste seg å være idellt. Turistsesongen var akkurat slutt da vi ankom i midten av oktober. Det betyr mye mindre turister og halv pris på mange hoteller.

Ruta vår var var som følger:

Vi overnattet første natt i Kayseri, skrudde sammen syklene og syklet vestover til Ürgüp (72 km) hvor vi overnattet dag 2. Asfalt, vel 1000 høydemeter, lite trafikk. Deretter kort tur til Göreme 20-30 km, overnatting dag 3 og 4. Brukte «fridagen» til å se ballongflygning fra Love Valley tidlig på morgenen og sykle rundt i det fantastiske landskapet. Et høydepunkt!

Syklet videre vestover i åpent jordbruksland (og motvind)   til byen Ortaköy (dag 5) hvor vi hadde bestilt hotell (ca 70 km). Opprinnelig var planen å sykle videre vestover og se saltsjøen Tuz Golu (ca 80 km), men på grunn av blant annet mye motvind droppet vi det og la heller kursen sørover direkte til Aksaray som har plenty med hoteller (dag 6), fortsatt gjennom åpent jordbruksland.

Neste dag var målet Ihlara Valley med overnatting i Ihlara (dag 7). De første to milene fant vi en fin grusvei gjennom jordene før vi fulgte en singel track ned Ihlara Valley. Dette er den store turistattraksjonen i Kapadokia i tillegg til Göreme. Fin sykling og en god del løfting og bæring over steiner og opp trapper!

Videre over et fjellpass syd-øst til potethovedstaden  Nigde, en moderne by tett ved nasjonalparken Aladag Milli Parki (dag 8). Deretter videre sør-øst inn mot Taurusfjellene til den lille fjellandsbyen Cukurbag (dag 9). Deretter  nordover til Yeshilisar (dag 10) og deretter igjen videre til Göreme (dag 11) hvor vi morgenen etter fløy varmluftsballong (en stor opplevelse!).

Neste overnatting var i Ürgüp (dag 12) for ikke å ha for lang tur siste dagen tilbake til Kayseri (dag 13).

Totalt sett har vi hatt  veldig fint vær, noen regndrypp og noe motvind, men mest t-skjorte vær. Bortsett fra om kvelden da det var godt å ha på både genser og dunjakke.

Vi startet turen med å fly inn til Kayseri og hadde syklene med på flyet. Turkish Airline hadde et tilbud slik at vi kunne ta dem med som vanlig bagasje uten å betale ekstra. Sylkellkartong får man gratis i de fleste sykkelfortetninger. Fyll opp esken med bagasje til tillatt vekt som ofte er 23 eller 30 kg. Da klarer du deg med håndbagasje i tillegg.

Skal du på rundtur slik som oss i dette tilfellet, kan du oppbevare sykkeleskene på hotellet til du kommer tilbake.

Tyrkia er et sikkert sted å sykle, på lik linje med de fleste andre land! Generelt sier man at de tre største farene er trafikk, hunder og kriminalitet. I den rekkefølgen. Trafikkproblemet unngår du ved å velge småveier uten trafikk. Grusveier er min favoritt. Men på småveier er samtidig faren for å komme ut for hunder større. De vokter ofte reviret sitt og er i seg selv ikke nødvendigvis aggressive, selv om de kommer løpende etter deg.

Det er mange råd om hvordan takle hunder, men første regel som de fleste er enige om er, om du får en hund etter deg: stans så fort som mulig, gå av sykkelen og la den være mellom deg og hunden.  Som regel er dette nok til å få hunden til å luske tilbake dit den kom fra.

Når det gjelder kriminalitet er det vanlige forholdsregler som gjelder.

Ofte når jeg er på lange sykkelturer har jeg med telt. Denne gang overnattet vi på hoteller, ofte til halv pris siden turistsesongen er over. Booking. com virker ikke i Tyrkia, men en app som Hotels. com virker fint.

Et must på turer som denne er mobiltelefon. Jeg kjøper alltid lokalt simkort med rikelig med gigabyte slik at jeg kan laste ned kart etc. De fleste hoteller har også WiFi.

Jeg har brukt på turen brukt samme sykkelen som jeg i sin tid brukte på Great Divide, det vil si en mounting bike med fast gaffel og 2,2 tommers brede dekk og flatt styre. Nils Olav brukte en grusracer med noe smalere dekk. Beggsyklene fungerte utmerket. Jeg hadde imidlertid kun fordekket satt opp slangeløst. Bakdekket hadde slange som jeg satte i i Kirgisistan for et år siden. Det var en tabbe. Jeg hadde 8-9 punkteringer på bakdekket, masse små torner som lagde hull. På forhjulet, som var slangeløst, var det bare å trekke ut tornen, det kom en liten pssst-lyd og litt av den melkeaktige tetningsstoffet ut av hullet, og vips så var det tett.

Til navigasjon bruker jeg en gammel mobiltelefon som står fast i en holder på styret. Jeg bruker appen «Ride with GPS» som er spesialdesignet for syklister og hvor man lett kan lage egne ruter, men også se hvor andre har syklet. Det er nyttig, særlig når man skal finne småveier uten trafikk.

En ulempe med mobiltelefon til navigasjon er høyt strømforbruk. Jeg løser det med å ha en egen powerbank i en liten «flaskepose» på styret og lader regelmessig. Der har jeg også den andre mobiltelefonen som jeg bruker til å ta bilder. Denne gangen satte jeg også opp en permanent WiFi-sone slik at jeg fikk oppdaterte kart hele tiden på den mobilen som ikke hadde simkort.

For mange kan det virke skummelt å dra på en tur som dette på egenhånd. Det er imidlertid dørstokkmila som er den vanskeligste å komme over. Å ta seg rundt i utlandet alene i dag er ingen heksekunst, selv i land der du ikke kan språket slik som Tyrkia (hvor engelskkunnskapene er høyst begrenset).

For meg er dette den desidert beste ferieformen. Og om du er redd for at dette skal bli slitsomt er det ikke nødvendig å sykle så langt hver dag. Min erfaring er at jo saktere man sykler, jo mer opplever man!